Afrikas horn er en samlebetegnelsen for landene Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia som ligger nordøst i Afrika. De siste årene har disse landene blitt rammet av en alvorlig sultkatastrofe. Katastrofen er et resultat av flere år med tørke, som har ført til at avlingene har blitt ødelagt. Dette har gitt matmangel til både mennesker og dyr, og dette har ført til at denne delen av Afrika er rammet av en sultkatastrofe. Katastrofen har ført til underernæring og at mange har blitt tvunget til å flykte til andre områder. Klimaforandringene har forverret situasjonen fordi temperaturen har økt og gitt mindre regn.

Omfanget av katastrofen

Sultkatastrofen som har rammet Afrikas horn er alvorlig. Det er ikke bare klimaforandringene som har ført til katastrofen, men også konflikter i områder. Det betyr at verdenssamfunnet må finne langsiktige, politiske løsninger for å sikre fred, slik at innbyggerne får et mer stabilt liv med god tilgang på mat. Det er barna som rammes hardest av sultkatastrofen. Redd Barna melder at én million barn under 5 år vil være underernærte i midten av 2020 om ingenting gjøres for å bedre situasjonen (https://www.reddbarna.no/nyheter/gir-livreddende-mathjelp-til-familier-i-somalia). Mennesker er drevet på flukt, og flyktningleirene er under stort press. Derfor er det viktig at nødhjelp kommer fram.

Arbeid for å stanse katastrofen

Det er også grunn til å tro at katastrofen kan bedre seg i regionen. Selv om noe av problemet skyldes klimaforandringer og konflikt, er det allerede gjort mye for å bedre situasjonen. Hjelpeorganisasjoner har sendt inn forsyninger med mat, og det gjøres mye for å sikre at spesielt barn får i seg nok næringsrik mat. Siden regionen er plaget med styrtregn (men ikke nok til å redde avlingene), har det også vært et problem å holde vannet rent. Derfor har hjelpeorganisasjoner arbeidet for å sikre folk tilgang til rent drikkevann. Slik sikrer man at sykdommer ikke sprer seg når mennesker bor tett sammen.

Grunner til optimisme i regionen

Denne regionen har opplevd mange sultkatastrofer, og dette er fortsatt et stort problem landene. Nå har det blitt mer forskning på hva som forårsaker sultkatastrofene, og det gjør at man kan sette inn flere tiltak enn tidligere. Det er også flere hjelpeorganisasjoner som er aktive i regionen, som sørger for at hjelpen kommer ut raskere og blir gitt ut på effektive måter. Forskning og erfaring har gjort at flere mennesker får hjelp enn tidligere. De har også bygget opp et nettverk i regionen, som bidrar til at flere får hjelp. Regionen trenger likevel mer langsiktige tiltak om sultkatastrofene skal stanse helt.

Bedre styresett er nødvendig

Afrikas horn er en av Afrika som har vært preget av konflikt og uro. De siste årene har terrororganisasjonen al-Shabab vært aktiv. De har hindrer hjelpearbeidere å komme inn i noen områder, og har dessverre også drept flere hjelpearbeidere. Dette har gjort at noen organisasjoner har trukket seg ut, og det har sivilbefolkningen lidd under. På grunn av årevis med krig og konflikt er staten også svak i flere områder. Det fører til at infrastrukturen, som for eksempel veier, ikke er godt nok utbygd og at staten derfor har vansker med å frakte nødhjelp til de som trenger det.

Håp for fremtiden

Sultkatastrofen på Afrikas Horn er altså et sammensatt problem. Det er mange årsaker til at regionen er hjemsøkt av sultkatastrofer, men klimaendringer har ført til at problemene har blitt forverret. Konfliktene og uroen har ført til at det er vanskeligere å hjelpe befolkningen. Derfor har katastrofene fått store konsekvenser, og mange står nå i fare for å bli rammet. Likevel er det grunn til optimisme. Mer forskning og oppmerksomhet rundt katastrofene gjør at hjelpeorganisasjonene kan hjelpe flere på en mer effektiv måte. Likevel er en stor del av løsningen å styrke statene i regionen, slik at landene kan bli mer stabile. Det kan forhindre lignende katastrofer i fremtiden.