Hungersnød forbindes som regel med Afrika, Asia og andre ikke-industrialiserte land. Men en skal ikke så langt tilbake i historien før historiebøkene forteller om hungersnød også i Europa. I årene 1845 til 1949 var det stor hungersnød i Irland, og perioden kjennes som «The Great Famine» som henviser til sult, sykdom og utvandring. Hungersnøden oppsto som følge av en sykdom på potetavlingene. Dette var en parasitt som angrep potetavlingene og raserte mange irske familiers matkilde. To femtedeler av Irlands befolkning var avhengige av potetavling, som var en rimelig måte å brødfø familien på. Den store hungersnøden som fulgte krevde rundt en million liv, og rundt en million mennesker emigrerte.

Sulten gikk inn i folkeminnet

I løpet av hungersnøden sank Irlands befolkning med inntil 25 % grunnet død og utvandring som følge av parasitten som ødela potetavlingene. Sykdommen de medførte seg kalles Phytophthora infestans, og er en potetsykdom som på folkemunne kalles potetsyke eller tørråtesopp. Dette er en sykdom som fortsatt oppstår i hele Europa, og som koster rundt 40 milliarder kroner å bekjempe hvert år. Krisen som rammet Irland midt på 1800-tallet ble et vannskille i Irlands historie, og endret øyas politiske, demografiske og kulturelle landskap. Sulten gikk inn i folkeminnet og ble et brennpunkt for ulike nasjonale og politiske bevegelser som krevde hjemmestyre og et forent Irland.

Anstrengt forhold til Storbritannia

Irland var den gang en del av Storbritannia, og nøden gjorde det allerede anstrengte forholdet til Storbritannia enda verre. Dette førte til en bevegelse av irsk republikanisme, noe som til slutt førte til irsk uavhengighet. Det britiske imperiet var på den tiden i sterk vekst og utvikling, mens Irland ble sterkt preget av hungersnøden. Dette skulle prege befolkningen i flere generasjoner fremover. Befolkningen i landet fortsatte å synke helt fram til 1970-årene, men ble i de påfølgende årene stabilisert. Innbyggertallet var nå om lag halvparten av hva det var før hungersnøden. I vestlige deler av Irland ble imidlertid ikke innbyggertallet stabilisert før i 2006.

Landbruket i Irland utover 1900-tallet

Store godseiere med store marker preget landbruket i Irland, og det var vanlig å leie ut mindre bruk til leilendinger. De store jordeierne bodde vanligvis i London, og reiste fra tid til annen til Irland for å kreve inn leien. Foruten jordbruk, ble det produsert mye meieriprodukter og kjøtt. Dette ble i stor grad eksportert til England for å få inn penger til jordleien. Potetdyrking fikk aldri noe stort oppsving etter hungersnøden, og poteter ble dyrket til leilendingenes eget forbruk. Når avlingene sviktet, ble meieriprodukter og kjøtt fortsatt eksportert til England, mens leilendingene sultet. Betalte de ikke leien, ble de kastet ut.

Hat mot engelskmenn

Det er en kjent myte at irer hater engelskmenn, men mange av oss har aldri tenkt på årsaken til dette fenomenet. Kikker vi dog tilbake i historien, så er det hungersnøden i Irland som er opptakten til det anstrengte forholdet nasjonene mellom. Utover på 1900-tallet var det stort sett bare leilendinger som dyrket poteter, og var det dårlig avling et år så fikk det store konsekvenser. Leilendingen og hans familie sultet og klaret følgelig ikke å betale jordeieren hans leie. Dette resulterte i at leilendingen og hans familie ble kastet på dør, uten mark å dyrke. Dette er årsaken til irenes anstrengte forhold til engelskmenn den dag i dag.

Hungersnød og kulde

Hungersnøden i Irland ble ikke bare påvirket av parasittangrep og påfølgende sykdom, men kulden gjorde også sitt. I tillegg til potetkatastrofen ble også store deler av Europa, Irland inkludert, rammet av en rekke spesielt kalde vintre. Dette førte til hungersnød i store deler av Europa, der Irland ble hardest rammet (derav den store emigreringen til USA). På 1870-tallet ble også Kina og India rammet av den samme kulden, og henholdsvis 14 og 18 millioner kinesere og indere døde av sult. Så sent som i 1894 og 1895 lå det tykk is på Themsen før vintertemperaturen igjen ble mildere i store deler av Europa.