Den store hungersnøden rammet Europa i årene 1315 til 1317, og var den første i en rekke av sitt slag i middelalderens Europa. Hungersnøden og påfølgende kriser gjorde at millioner av europeere døde, noe som markerte en stor endring fra foregående tider med befolkningsvekst og stor fremgang på 1200-tallet. Sultkatastrofen startet på våren 1315. Det var dårlig vær, og avlingene ble ødelagte om og om igjen fram til 1317. Det skulle gå enda fem år før Europa kom seg etter dette. Under sultperioden var det mye kriminalitet, sykdommer og dødsfall, barnemord og til og med kannibalisme. Konsekvensene var store!

Fra øst til vest, og syd til nord

Sultperioden rammet spesielt Nord-Europa, og gikk fra Russland i øst til Irland i vest. Fra alpene gikk den videre nedover til Pyreneene i sør, og helt opptil Skandinavia i nord. Denne perioden fikk store konsekvenser for det europeiske samfunnet og kirken, samt for ytterligere katastrofer som rammet utover på 1400-tallet. Starten på krisen var altså våren 1315, da det var uvanlig mye regn i Europa. Det var også kaldt, og kornet ble ikke modnet. Husdyrene fikk ikke nok mat, og matprisene steg. Salt var den eneste måten å konservere kjøtt på, men var vanskelig å få tak i fordi det fordampet i det fuktige klimaet.

Selv ikke de adelige

I Frankrike steg brødprisene med hele 320 %, kornlagrene ble avsatt til adelen og den øvrige befolkningen sultet. Dette resulterte i at befolkningen begynte å høste ville bær, frukt, røtter, gress, planter, bark og nøtter. Flere skrifter viser omfanget av nøden. Historiske skrifter kan fortelle om da Kongen av England, Edward II, kom til Saint Albans 10. august 1315. Her ba han om brød, men hverken han eller hans følge fikk noe. At kongen av den mest velstående nasjon i Europa skulle lide av sult og mangel på mat, var en uvanlig situasjon som fortjente en plass i historiebøkene.

Tilfeller av kannibalisme

95 % av Europas befolkning var bønder, og med øsende regn ble avling etter avling ødelagt. Alle sosiale klasser ble rammet av matmangelen, og mange så seg nødt til å slakte trekkdyr for å livnære seg. Også såkornet ble spist opp. Om vi ser på eventyret om Hans og Grete, er dette ingen atypisk situasjon på denne tiden. Flere barn ble overlatt til seg selv for å forsørge seg selv. Også kannibalisme oppsto som følge av krisen. Dette er noe som bekreftes i årbøkene fra denne tiden. Hungersnøden nådde sitt høydepunkt i 1317 da det regnet verre enn verst.

Tilbake til normalen

Året 1317 regnet det forferdelig i hele Europa, men sommeren det året gikk heldigvis tilbake til normalen. Folket var fortsatt svekket av sult og sykdom. Bronkitt, tuberkulose og lungebetennelse var bare noen av lidelsene folket hadde å stri med. I og med at såkornet var spist opp, kom ikke Europa opp på et normalt nivå igjen før i 1325. Først da begynte befolkningsveksten igjen. 20-50 år senere kom svartedauden som drepte enda flere, men for mange opplevdes hungersnøden mye verre enn svartedauden. Hunger var imidlertid et kjent fenomen gjennom hele den europeiske middelalderen, og både Frankrike og Irland ble hardt rammet hver gang.

Konsekvensene av hungersnøden

Hvilke konsekvenser fikk den store hungersnøden på samfunnet generelt? Ikke bare forårsaket den død og elendighet, men den fikk også store konsekvenser for blant annet kirken. Folk så at bønn ikke lenger hjalp, og kirkens autoritet ble derfor svært svekket. En annen konsekvens var økt kriminalitet, med økning av voldtekter og drap. Europa ble tøffere og mer voldelig, noe som ga seg uttrykk i den blodige hundreårskrigen. Hungersnøden markerte ellers slutten på en positiv periode med befolkningsvekst som startet i 1050. Deretter kom svartedauden og angrep en allerede svekket befolkning, før Europe igjen kunne se lysere tider i møte.