Et sultent barn i et land langt borte, hvor mange ganger har vi ikke sett dette ansiktet lyse mot oss? Dessverre er sult en virkelighet for flere land, og ifølge World Food Programme er det per dags dato 821 millioner mennesker som opplever sult. Den største konsekvensen er selvfølgelig tapte liv, liv tapt i det stille uten de store overskriftene. Men konsekvensene varer ved. Ifølge Camilla Viken i UNICEF Norge kan sult gi barn mén de bærer med seg resten av livet. «Jo lengre et sultende barn er underernært, desto større er risikoen for at barnets hjerne, vekst, motorikk, nervesystem og lære-evner får permanent og uopprettelig skade».

Sult – en løsbar krise

Det produseres nok mat i verden, men fordelingen av maten som produseres er ikke jevnt fordelt. Verden må øke produksjonen av mat for å kunne holde tritt med økningen av den globale befolkningen i fremtiden. Dette kommer til å bli en påkjenning for planeten, og vi må se på hvordan vi kan bruke jorden om igjen og om igjen uten å ødelegge den. Læring og kunnskap om dyrking og bruk av ressurser kan bidra til at mennesker i sultrammede områder kan bli selvforsynte over tid. For at dette skal kunne gjennomføres, etterlyses en verdensomspennende avtale om å utrydde sult.

Innvirkningen på barna

Barna er de som taper mest. Redd barna er på plass i Somalia og skriver: «15 prosent av barna er konstant underernært». Det de ser allerede nå, er en dramatisk økning i tallet på barn som mangler mat: anslagsvis ble det estimert for 2019 at 1,2 millioner barn ville bli akutt underernært før de fyller fem år, og 177 000 ville bli alvorlig underernært, dersom det ikke ble igangsatt strakstiltak. For denne siste gruppen handlet det om liv eller død. Barn får også sykdommer som kan være dødelige, som en direkte konsekvens av underernæring. Tiltak er nødvendig for å forebygge dette!

Klima, krig og konflikter

Hungersnød rammer i dag land verden over med millioner av ofre. I de fleste land er det en kombinasjon av klima og uroligheter; krig, konflikter, tørke og flom. Den forårsaker feilernæring og ekstrem fattigdom i alle befolkningsgrupper. Utfordringene venter. Hyppigere tørke, krig og konflikter fører mennesker på flukt fordi de ikke kan skaffe nok mat til familien. Avlingene og husdyrene dør, maten forsvinner. Dette er en krise som krever alle ressurser. Hjelpeorganisasjoner, verdens ledere og innovative tenkere må se på alternativer til dyrking og vannforsyning for å gi sultrammede områder et bedre utgangspunkt for fremtiden. Lederne må unngå forstyrrelser i matproduksjonen ved bekjemping av konflikter i de rammede områdene.

Humanitær hjelp

Humanitær hjelp – en hjelpende hånd. «Hjelpen har som mål å hjelpe mennesker i krise med å få det bedre. 168 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2020. FN og partnerorganisasjoner vil trenge 280 milliarder kroner neste år for å dekke behovene til 109 millioner av de mest utsatte menneskene», uttrykker UNICEF. Nøden skyldes også borgerkriger, flyktningstrømmer og statssammenbrudd. I landene som blir rammet er det også en økonomisk utfordring som ikke lar seg løse uten humanitær bistand. Norge er en av de største bidragsyterne, og samarbeider med landene om koordinering av humanitær hjelp i de hardest rammede områdene.

Sterkere sammen

«Hvis du ser at noen er svake, gi dem en verden der de er sterke nok» – dette beskriver oppgaven til verdens ledere, hjelpeorganisasjoner, landets befolkning og oss som medmennesker. Flyktninghjelpen skriver at mat er en menneskerettighet. De deler ut mat, og setter i gang med og støtter lokal matproduksjon. Det finnes også ting vi kan gjøre her hjemmefra. Ting som kan føles små, men som betyr så mye for dem som mottar det. Vi kan skaffe oss et fadderbarn, donere gaver, gi penger eller kjøpe julegaver til våre nærmeste som gagner andre. Sammen kan vi utgjøre en forskjell, og det begynner hos deg.