Her i vesten har vi det veldig bra på mange måter, og kanskje spesielt her oppe i Norge. Det å være døden nær av sult er heldigvis et problem ganske få av oss må forholde oss til. Vi slipper til og med å forholde oss til at andre i verden sulten for det meste. Med unntak av kampanjer fra veldedige organisasjoner må du ofte oppsøke informasjonen på egenhånd, og det du finner ut er ikke alltid hyggelig. Mange fattige i Etiopia lider av sult i dag, og dette landet har vært rammet av flere ekstreme kriser opp gjennom årene.

Kvegpesten

Fra 1888 til 1892 herjet kvegpesten i Etiopia. Denne hadde spredd seg fra India, og epidemien endte opp med å drepe så mye som 90 % av kveg i landet. Denne katastrofen kom samtidig som en lang periode med tørke som også ødela for mye av jordbruket, og da er det ikke så vanskelig å forestille seg konsekvensene det fikk for innbyggerne. Som om ikke dette var nok brøt det ut både kolera, tyfus og kopper i store deler av landet i denne perioden. En katastrofe kommer som kjent sjeldent alene, og dette var en mørk periode i landets historie.

1634

I 1634 hadde Tigray-regionen nord i Etiopia store problemer med gresshopper. Dette kan kanskje høres ut som småtteri for oss som mest ser på gresshopper som noe hyggelig vi kan høre i buskene en varm sommerkveld. Men digre svermer av disse skapningene kan flytte seg fra gård til gård og sluke alt de kommer over av avlinger. Det er ikke uten grunn at en av landeplagene i Bibelen var nettopp gresshopper, og det kan nok føles som dommedag er på vei når du ser den mørke, sultne skyen komme mot deg i horisonten. Samtidig ble området også smittet med kolera.

I nyere tid

Den største sultkatastrofen Etiopia har vært gjennom i moderne tid utspilte seg fra 1983 til 1985. Igjen hadde tørken mye av skylden, og det hjalp heller ikke at myndighetene brøt med menneskerettighetene og ignorerte mye av det lidende folket. Da krisen var over hadde den etterlatt 1,2 millioner døde, 2,5 millioner innbyggere som måtte flykte internt i landet og 400 000 som flyktet utenlands. Store deler av disse kom fra nordlige Etiopia, og Tigray-området spesielt. Landets president Mengistu Haile Mariam ble dømt til døden for hans del av ansvaret, men han kom seg unna og lever i dag i eksil i Zimbabwe.

Hvorfor akkurat Etiopia?

Noen land i verden får rett og slett tildelt dårligere kort enn andre, og Etiopia er et godt eksempel på dette. Et element som går igjen er klimaet, for siden landet er såpass avhengig av landbruk blir alt veldig sårbart i møte med lang tørke eller invasjon av skadedyr. Sult og fattigdom gjør også befolkningen ekstra sårbare når det bryter ut epidemier. Når Etiopia i tillegg har lidd under flere undertrykkende regimer og korrupte ledere er det lett å se at dette kan bli en farlig kombinasjon. Det vil kreve mye arbeid å prøve å bryte denne onde sirkelen.

Situasjonen i dag

I skrivende stund har ting heldigvis blitt bedre enn de var på 80-tallet, men det er fortsatt mange utfordringer og mange innbyggere som lider. Spesielt ille er det at sult rammer barn og unge i så stor grad, og at så mange blir foreldreløse i situasjoner som dette. Men heldigvis finnes det gode krefter i Etiopia som klarer å få til mye godt. Sahle-Work Zewde har vært president i landet siden 2018, og hun virker så langt som en lovende leder. Om du ønsker å bidra finnes det dessuten flere organisasjoner du kan donere til, for hver eneste krone hjelper.