Sør-Sudan er et ungt land, som fikk sitt selvstyre da de rev seg løs fra Sudan i 2011. Det har ikke bare vært enkle tider for det unge landet etter løsrivelsen, og de siste fem årene har landet vært herjet av krig og elendighet. Fredsavtalen i september 2019 satte en stopper for krigen, men antallet mennesker som lider av sult er likevel økende. Ved årsskiftet var det 6,1 millioner sultrammede mennesker i Sør-Sudan. Nå er antallet opp mot 7 millioner. 61 % av befolkningen har ikke nok mat, og situasjonen er kritisk for 1,8 millioner mennesker i det østafrikanske landet.

Menneskeskapt sultkatastrofe

Rapporter fra Verdens Matvareprogram (WFP) viser dystre tall fra Sør-Sudan. De har utarbeidet en felles rapport sammen med FNs organisasjon for ernæring og landbruk, samt FNs barneforbund (UNICEF). Det er ikke første gang Sør-Sudan opplever sultkatastrofe. Også 2017 ble et skjebnesvangert år for det unge landet. Årene med krig og konflikt har nemlig før millioner av mennesker på flukt, og avlinger og markeder ligger brakk. Matkrisen i Sør-Sudan er menneskeskapt, og går utover 7 millioner mennesker og 900 000 barn, som lider av underernæring. Ved WFPs kontor i Juba (hovedstaden) melder de at millioner av mennesker er usikre på når de skal finne det neste måltidet.

På flukt

1,9 millioner mennesker fra Sør-Sudan er på flukt i eget land, mens 2,3 har flyktet over grensen til Uganda, Etiopia og de andre nabolandene. Mange er på flukt i områder med veldig liten tilgang til humanitær nødhjelp, og det råder stor usikkerhet om varigheten av fredsavtalen som ble inngått i september 2019. Det er grunnleggende av fredsavtalen blir langvarig for at landet skal kunne komme til hektene igjen, slik at det blir slutt på konflikter og sult. I fylkene Canal/Pigi, Panyikang og Cueibet står 21 000 mennesker i fare for å sulte i hjel, viser tall fra IPC, som er ansvarlig for matvaresikkerhet.

Bakgrunn for konflikten

15. desember 2013 brøt det ut borgerkrig i Sør-Sudan som følge av en konflikt mellom president Salva Kiir Mayardit og tidligere visepresident Riek Machar, begge fra den regjerende Frigjøringsbevegelsen SPLM/SPLA. I 2013 avsatte Salva Kiir visepresidenten, og partikonferansen samme året endte med skuddveksling i en militærleir utenfor Juba 15. desember dette året. Salva Kiir beskyldte visepresidenten for forsøk på statskupp. Konflikten mellom de to toppene går så langt tilbake som til 1991, da Riek Machar dannet en opprørsgruppe ved siden av Frigjøringsbevegelsen. SLM ble splittet av etniske årsaker, da Salva er dinka og Riek er nuer. Mens Salva hentet støtte fra Uganda, fikk Riek støtte fra Sudan.

Stemte for selvstyre

Delingen av Sudan i 2011 kom som et resultat av en fredsavtale fra 2005, etterfulgt av to borgerkriger som delte sør og nord. Krigene var i periodene 1599 til 1971, og fra 1983 til 2005. Fredsavtalen omfattet en demokratisk folkeavstemning, der befolkningen i sør kunne stemme for eller imot opprettelse av eget styre i 2011. 99 % av befolkningen stemte for eget styre, og den nye staten ble opprettet samme året. Vilkårene for at dette kunne gå var imidlertid ikke tilrettelagt, da Sør-Sudan manglet politiske institusjoner og statlige institusjoner som skolevesen og helsevesen. Sør-Sudan hadde heller ingen felles nasjonal identitet å snakke om.

Avhengig av hjelp utenfra

Krigføringen i landet får ene og alene skylden for den store sultkatastrofen landet nå opplever, en sultkatastrofe som er totalt menneskeskapt. Landet skal ha brukt 280 millioner kroner på kjøp av våpen, mens nær seks millioner mennesker trenger øyeblikkelig nødhjelp. Krigshandlingene har rasert jorder slik at folket ikke kan dyrke orden. 50 000 mennesker ble drept under borgerkrigen, og over 2,5 millioner ble drevet på flukt. 12 000 barn skal ha blitt rekruttert som barnesoldater. Og igjen sitter innbyggere uten inntekt, uten mat og uten jord å dyrke, helt avhengig av nødhjelp utenfra. FNs flyktningeleire er fylt til randen, og humanitær hjelp er et stadig trengende gode.